Bøker som setter spor

Noen bøker gjør et så dypt inntrykk at man aldri glemmer dem. De kan være rørende, fæle, overraskende eller bare helt annerledes. Opp gjennom årene har jeg lest mange slike. De siste jeg har lest som havner i denne kategorien er disse fire her. Disse glemmer jeg aldri....

Det blir ikke bedre

av Jan Grue. Utgitt på Gyldendal forlag i 2016.

Romanens hovedperson er August Wilhelmsen, en offentlig ansatt analytiker av «livskvalitet» i et fremtidig sammenslått departement for helse og næring.

Romanen starter med en brutal presentasjon av bokas tema da August forteller om Terje som er død, men som heldigvis "gikk i pluss." Terje er en tidligere skolekamerat som alle nok har sett på som litt sær og rar. En dag får August invitasjon til å delta i Terjes sluttscene. Og det er her jeg merker at jeg som leser får en litt guffen følelse… En sluttscene er en film som lages med den som skal dø i hovedrollen og som blir til en film som legges ut på youtube/internett i ettertid - som en feiring av den døde. Det er istedenfor en begravelse. Og som de etterlatte selvsagt er stolt over å få flest mulig likes på. Sluttscenen er den enkeltes avslutning på livet, og det er ulike filmselskaper som produserer disse filmene. Den som dør spiller hovedrollen og venner og familie har biroller i filmen.

August er altså en offentlig ansatt som har som arbeidsfelt å finne ut om folk dør da de bør dø – ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det menneskelige aspektet er fjernet, og man finregner på hvilke diagnoser som bør medføre døden for ikke å bli ulønnsomme. Hvor er grensa mellom et menneskes tjenesteproduksjon og det å bli en økonomisk belastning for samfunnet…

Når jeg leser boka – så kjenner jeg at dette er ubehagelig, fordi det er på et vis reality-TV med et helt feil innhold. Samtidig så er jo døden noe som rammer alle og som for så vidt er den mest naturlige ting i verden. Men jeg vil ikke at også døden skal bli underholdning… Men for 20 år siden så var det heller ingen som tenkte at sex og intriger på direkten mellom helt vanlige folk skulle bli underholdning (Paradise hotel og diverse andre serier).

Dette er guffen lesning, samtidig som det er høgst aktuelt. Det rommer diskusjonen om aktiv dødshjelp og diskusjonene om dyr behandling av sjuke. Slike debatter har vi jo allerede – men i denne romanen er det satt på spissen, samtidig som det skildres helt nøytralt. Og i et samfunn som er helt likt vårt. Det er ikke noen framtidsroman. Det er en samtidsroman.

Jeg anbefaler denne fordi den gjør noe med meg som leser. Jeg glemmer den aldri! Og den setter fingeren på mange aktuelle tema for hvordan vi ser på et menneske og verdien av liv. Også når det gjelder dyr og planter. Er det et slik samfunn vi er på vei mot?
Det ekle er jo at dette er framtidssamfunnet – puttet inn i kjente rammer. Det gjør at det ikke går an å distansere seg fra det. Det angår plutselig meg – her og nå.

Merkelig vær i Tokyo

av Hiromi Kawakami. utgitt på Press forlag i 2015.

Boka har to hovedpersoner – som det er 30 års aldersforskjell mellom. Tsukiko, 38 år, som ofte sitter alene på en bar og drikker. En dag støter hun på en av sine gamle lærere fra videregående. Læreren, Harutsuna Matsumoto-sensei, er altså 30 år eldre enn henne. Tsukiko forkorter navnet hans til Sensei, som er en tittel som betyr «lærer».

Tsukiko og Sensei avtaler aldri når de skal møtes i denne baren, men de treffer på hverandre her ved jevne og ujevne mellomrom. Samtaleemnene handler om det nære, om her og nå, ofte om det de spiser eller drikker, men i tillegg består møtene av taushet – god taushet. Som regel går det i sake - store mengder. Og noe øl.

Historien om møtene mellom Tsukiko og Sensei fortelles med en slags langsom varsomhet, og det handler mye om sanselige opplevelser i matveien, om hvem de er – og hvorfor de er som de er. Men til tross for denne tiltrekkingen som eksisterer mellom dem, så blir det lite fysisk kontakt. Og det til tross for at de etter hvert viser seg å ha varme følelser for hverandre – på hver sin måte. Men hvem er det egentlig som holder igjen? Det ligger hele tiden noe sårt og udefinert mellom dem, to ensomme sjeler som treffes, uten egentlig å ha behov for noen andre enn seg selv. Allikevel blir de stadig trukket mot den andre, uten at de egentlig skjønner selv hva det handler om.

Som leser venter vi stadig på at noe skal skje – og det gjør det også – men kanskje ikke akkurat det vi forventer. Innimellom tenker jeg også at «kom igjen da, ta skrittet!».

Boka er vakker. Den handler om kjærlighet mellom to ensomme (frivillig eller ufrivillig?), om kjærlighet på tvers av alder. Om denne sterke følelsen som binder to mennesker sammen selv om de forsøker å stritte imot fordi fornuften tilsier at dette ikke er riktig. Eller fordi de er redd for å bli avvist, ikke å strekke til.

Ingen savner Edward Niema

av Eivind Larssen. Utgitt på Schibsted forlag i 2014.

Edward bor i Warszawa i en leilighet som tidligere hadde vært fylt av lyder. Lyden av dusjing tidlig om morgenen, lyden av subbende tøfler over slitt tregulv, lystig nynning og innimellom spørsmål som «du – vi skulle ikke funnet på noe i helgen da?» eller «du, hvor syns du vi skal dra i ferien?»

Nå er alle disse lydene borte – ingen lyder fra stua, badet eller fra gangen. Heller ikke på soverommet var det noen lyder lengre. «Så det er slik det er, til og med lydene forsvinner.»

Da kona bæres ut av pleierne roper hun hysterisk «under sofaen, Edward! Under sofaen!» og han kikket selvsagt godt etter- men fant ikke noe. Han slo seg til ro med at hun sikkert hadde blitt sprø pga sjukdommen. Edward oppsøker så presten for å ta hånd om begravelsen til kona, men der viser det seg at noen andre allerede har både betalt og ordnet opp både i forhold til kiste og begravelsesbyrå. Det var ubegripelig ettersom det ikke fantes noen annen nær familie.

I kirken treffer han Arek, organisten – som det viser seg han skal få mye med å gjøre etter hvert. For det dukker stadig opp flere merkelige hendelser – og det viser seg at kona hans har hatt noen ganske store hemmeligheter for ham. Som får ganske store konsekvenser for Edwart.

Boka er full av humor og spenning – og det er en pageturner – på grensen til krim. Og selv om boka heter Ingen savner Edward Niema – så gjør JEG det. Både han, Arek og fjellgorillaen Mattis.

Noen har endelig funnet meg

av Runo Isaksen. Utgitt på Aschehoug forlag i 2013.

Romanen starter med en prolog fra 20. juni 2009, mens selve handlingen i boka starter i kapittel en tre måneder før det igjen. Det er slutten av mars. Ask er kunstfotograf, er sammen med Sally etter at det er blitt slutt mellom han og konen Bente, og han har en tenåringssønnen David som er bortreist på skole. Søstra hans, Lisa, har nettopp dødd, og han føler at fortiden hans er blitt borte med henne. De var alltid to – nå er det bare han tilbake. Og alt er usikkert, oppløst, borte – sier han.

Romanen starter med at Sally spør han: «Hva er det aller fineste jeg kunne gi deg?, eller hva er det aller fineste jeg kunne gjøre for deg?»

Sally og Ask drar til Finse hvor Lisa døde. Og de gjenskaper dødsfallet hennes (mens han filmer). Lisa døde ved å hoppe fra verandarekkverket og ned i den dype, dype snøen. Hvor hun ble stående helt fast. Hele hendelsen på Finse blir en ganske dramatisk opptakt til resten av boka.

Gjennom boka blir vi godt kjent med Ask og alle menneskene rundt ham, og sakte rulles livshistoria hans opp. Filosofien til Sally er at han nok må deale med fortida si, for å kunne få en god framtid. Problemet er bare at fortida rommer mer enn Sally vet om…

Ask drives av en sterk, men lunefull kjærlighetslengsel. Han er en ung mann med et vanskelig forhold til sine følelser. Men det som går igjen i hele romanen er åpningsspørsmålene: Hva er det fineste jeg kan gjøre for deg? Etter hvert vil leseren også begynne å grunne på dette.

Boka har et rikt og godt språk, og selve fortellingen er godt oppbygd. Den er ganske enkel å lese, men har et litt kronglete personregister i starten. I alle fall opplevde jeg det slik. Men brikkene faller etter hvert på plass. Om enn ikke helt som forventet.

Boka inneholder massevis av gullkorn, og tankefulle avsnitt.


"Jeg synes ikke at du skulle grave sånn i fortiden. Det er ikke i fortiden du lever. Så det beste vil være om du konsentrerer deg om det som er nå, og lar fortiden ligge. Du kan ikke gjøre noe med den likevel." (S.148)

💜❤ De fineste bøkene ❤💜

Hva som gjør ei bok fin kommer an på leseren. De bøkene som berører meg mest er de som får meg til å tenke og til å reflektere over hva det gode liv er for meg. Disse vakre bøkene må ha et godt språk og en god fortelling - som nok også alltid handler om forhold mellom mennesker. De fineste bøkene jeg har lest i 2016 er disse:

Du kommer i dag

av Karsten Alnæs, utgitt på Aschehoug forlag i 2015

Anders er 62 år - han har hatt slag og ligger nå på pleiehjem i Oslo. Han er blitt delvis lam og har problemer med å snakke. Noen dager når han våkner sitter det en kvinne ved senga hans. Det er Karen, hans første kone.

Anders er arkitekt. Han bodde i Oslo sammen med Karen og fikk to barn med henne. På et seminar – for over 20 år sida falt han hodestups for en yngre kollega og forlot Karen og barna. Han brente alle broer og flyttet med unge, vakre Cecilie til Danmark. i Danmark ble de et anerkjent, vellykket arkitekt-par.

Men nå har Anders altså hatt slag – og er overflytta til et pleiehjem i Oslo. Hans første kone besøker ham jevnlig, og sammen gjenopplever de den lykkelige tida fra langt tilbake…

Det er Anders som er jeg-personen i fortellinga, og det er hans tanker og refleksjoner vi tar del i.
Men hvorfor besøker hun ham – han som bedro henne og forlot henne så brutalt? Kan man elske noen en gang til? Kan svik glemmes? Eller er det «morsinstinktet» som slår inn når en man har delt fortid med blir pleiepasient?

Dette er en vakker roman om det å være menneske. Om det å ha en historie sammen og alene.
Om å ta valg og om å velge på nytt. Og om å tørre å være ærlig – også ovenfor seg selv.

En fantastisk liten perle av en bok om de aller viktigste tingene livet.

Jacayl er kjærlighet på somali

av Amal Aden og Håvard Syvertsen, utgitt på Aschehoug forlag i 2015

Sara bor i Burco (Nord-Somalia) og er ung og forelsket. Hun er forelsket i Mustafa som hun har truffet på koranskolen. Men problemet er at han tilhører en familie som er under hennes i rang. Hennes familie vil derfor aldri godta et bryllup mellom dem. Sammen med Saras familie bor også kusinen Maryan som er blitt foreldreløs. Maryan blir liksom ikke helt regnet med i familien, og moren til Sara sier at hun har en hodeskade – og ikke er helt som hun skal. Maryan er alltid glad og lykkelig. Maryan er sprudlende og liker å danse og Sara søker trøst i henne.

Maryan hjelper Sara ut av huset om natta og inn i skogen – hvor hun kan treffe sin store kjærlighet. Utendørs om natta opplever Sara en verden hun ikke ante eksisterte. Det yrer av hemmelige møter i skogen. Sara og Mustafa fortsetter å møtes i hemmelighet – og de elsker hverandre. En dag kommer familien til Mustafa hjem til Saras familie for å be om giftemål...

Dette er en roman om den store kjærligheten mellom to unge - som ikke kan få hverandre. Men som allikevel prøver. Det handler om modige ungdommer, med sterke viljer - og en tro på at det alltid vil ende godt. Det er en fortelling som berører.

Katten

av Takashi Hiraide utgitt på Press forlag i 2016

Vi følger et barnløst par i trettiåra som leier et lite hus i utkanten av Tokyo. Huset de leier er et anneks på en herskaplig eiendom, hvor det også bor en liten familie. Til tross for at de bor tett, så har de ingen ting med hverandre å gjøre. Det barnløse paret er forfattere som jobber hjemmefra. De strever med livene sine, og kommuniserer dårlig i en travel hverdag. En dag dukker en katt opp på kjøkkenet deres. Katten representerer noe de har savnet i sine liv, noe å samles rundt – noe å snakke om sammen. Katten kommer sporadisk på besøk, og de bare lar den komme. De vet at den hører hjemme hos naboene, men allikevel begynner de å føle at den også er deres. Paret venter på katten, snakker med og om den, og de våkner liksom til liv igjen. Og de begynner å legge planer for framtida. Katten gir dem noe å leve for – og vi følger deres tanker og liv som spinner seg rundt denne katten.

Parallelt med katte-historien får vi vite at herskapshuset som eier annekset de bor i skal selges. Husfrua flytter – og alt blir igjen litt usikkert. De får beskjed om at også de må flytte innen en viss dato. Usikkerheten kommer, men fordi de har katten å samle seg rundt så blir det ikke helt håpløst. Men så en dag kommer ikke katten lengre….

Språket er vakkert og enkelt. Fortellinga er enkel å følge, og man kan nok lese mye inn mellom linjene. Det handler om medmenneskelighet – og hvor viktig dyr er for mennesker. Dyret som representerer naturen, det utemmede, den som kommer og går som man vil, og man lærer seg at naturen (katten!) kan man ikke bestemme over.

Hovedpersonene i boka får et bedre liv, mer framtidstro, når de lar seg rive med av katten. 

Og selvsagt er dette ei bok for alle katteelskere.

De skyldfrie

av Gaute Heivoll. Utgitt på Tiden forlag i 2016.

Sigrid og Edit er farløse søstre som bor med sin mor Johanna i ei bygd – trolig i Agder, på 1930-tallet. Moren er sterkt knyttet til dem, mens Sigrid vil ut i verden. Hun søker seg til ei husmorskole på vestlandet og opplever frihet og ungdomstid der.

Embret flytter til bygda som nyutdannet lærer. Han kjenner ingen i bygda så han må selv ta initiativ for å bli kjent. Alle vet hvem han er som den nytilflytta læreren. Han blir lærer for Edit og får et nært forhold til Edit og moren hennes. Embret inviteres i Edits konfirmasjon, og her møter han Sigrid for første gang.

Edit forfaller mer og mer etter at Sigrid dro på husmorskola, og til sist bestemmer Embret at det beste for Edit vil være at hun flytter etter Sigrid. Her blomstrer hun opp og blir mer frimodig enn mange andre.

Embret og Sigrid finner etterhvert hverandre – og sammen ønsker de å møte framtida. Det ser lyst ut – og Embret blir en mann som familien og bygda kan regne med og stole på. Men en dag slår katastrofen ned i familien, og de blir stilt ovenfor en krise som bare kan løses ved løgn eller bygdas fordømmelse.... Embret står opp for familien og bestemmer utfallet – noe som krever bedrag resten av livet....

De skyldfrie er en roman om fremtidshåp og selvbedrag, om nåde og undergang. Det er roman om lengselen etter å være noe mer enn seg selv, og den snikende erkjennelsen av at man allerede er fanget av sine egne valg (sitat fra bokas bakside). 

Dette er en fantastisk roman. God og vond på samme tid. Om den nære historien vår – om tragedier og hvordan løgnen blir altoppslukende.

Alt inkludert

av Marit Eikemo. Utgitt på Samlaget forlag i 2015.

Agnes og datteren hennes Maja (6 år) flytter til et hybelhus, og alt de har med seg når de kommer er hver sin trillekoffert. I annonsen de svarte på sto det at "alt var inkludert" - og det viser seg at det er en lovnad som ikke helt holder vann. Det mangler det meste, og husverten lar de beholde depositumet for å kunne kjøpe det nødvendigste. Agnes leter på nettet etter brukte møbler for på den måten vil pengene vare lengre. Og gjennom disse brukt-annonsens skaffer hun seg også et nettverk.

For Agnes og Maja har heller ingen historie med seg når de kommer, de kjenner ingen og de har ingen plan for framtida. De bare ER her og nå. Sakte, men sikkert former de det nye livet sitt i leiligheta ut fra hvem de blir kjent med, hvem andre som bor i nabolaget og det som kommer i deres vei. 

Romanen handler om ensomhet, tosomhet mellom mor og datter - og verden utenfor. Den stiller spørsmål ved hva som er et minimum av hva vi trenger for å ha det bra; både med tanke på det materielle, men også det medmenneskelige. Dette er en varm roman - og man blir glad i hovedpersonene. Samtidig som man kan kjenne litt på hvordan man selv ville taklet en slik situasjon - å flytte til noe nytt bare med en trillekoffert på slep.

Korte tekster

Mange sier de ikke liker å lese. At de ikke har tid til å lese. At de ikke orker å lese tjukke bøker. Noen ganger er livet også slik at man ikke orker å fordype seg i en bok på flere hundre sider, men gjerne vil ha noe kortere. Noe som ikke krever så langvarig konsentrasjon.

Jeg vil derfor anbefale noen bøker med kortere tekster i. Noen kjempekorte faktisk! Men veldig, veldig leseverdige:)

Vente på fuglen

av Frode Grytten utgitt på Kagge forlag i 2014.

Dette er kanskje den mest utrolige og fantastiske "novellesamlinga" jeg noen sinne har lest. Frode Grytten hadde et prosjekt hvor han skrev noveller som kunne utgis på Twitter - altså med maks 140 tegn. Når man hører det, så tenkte i hvert fall jeg at DET er ikke mulig. Det kan ikke bli gode noveller ut av det. Men det ble det virkelig! 

boka "Vente på fuglen" består av 200 noveller - som skildrer et helt livsløp fra vugge til grav. Med hendelser og øyeblikk som går kronologisk fra et nyfødt barn, via barndom, ungdom, unge voksne, voksne og eldre. Samt alderdom og død. Det er fortellinger om sterke opplevelser og møter mellom mennesker som er som skapt for hverandre, og det handler om dem som skiller lag. Om de som velger å gå hver til sitt, og om den som blir igjen. Og om de som ikke orker mer. 

Novellene handler om de store øyeblikkene i livet - på godt og vondt. Og det ligger ganske mye mellom linjene. Novellene oser av kjærlighet og varme, samtidig som de inneholder sårhet og tap - og samtidig så inneholder flere av de humor og snert. 

Sola stig opp 05:55, mens det er
mørkt ute og snøen fell under gatelysa.
Sola er fire år i dag, ho vil ha på kjole
og ta med is i barnehagen.

Mann (28) har levd som
om kvar dag var den siste.
Då den siste kjem, skulle
han ønske at han hadde
levd meir som om kvar dag
var den første.

I alle år har han lege vaken om natta 

og hørt på den fryktelige snorkinga hennar. 

No ligg han vaken og hører 

kor forferdelig stille det er.

Les og nyt!

Dyr jeg har møtt

av Audun Mortensen utgitt på Flamme forlag i 2014

Denne perlen av en novellesamling har alle dyr i hovedrollen. Men det er dyr som er bilder på mennesker, selvsagt. Den kunne kanskje egentlig hett Mennesker jeg har møtt, for vi har alle møtt de fleste av disse skapningene.

Som leser utfordres vi i tekstene fordi det de handler om er ikke nødvendigvis det de handler om. Vi må selv "oversette" teksten til våre egne preferanser. Novellene handler om (menneske)typer, tankesett og om erkjennelse og refleksjon - for det samfunnet og den verden vi lever i. Noen av fortellingene ga meg lite, mens de fleste ga meg noe å tenke på. Jeg tror dette er ei fin bok å lese sammen med noen - for da kan man også snakke om hvordan man forstår og tolker både teksten og verden forøvrig!

Dette er ei underholdende lita flis av ei bok - men med mye innhold.

Snart er dette lenge siden

av Viktoria Lindberg utgitt på Gyldendal forlag i 2015

Dette er ei novellesamling bestående av 10 lettleste, korte noveller. Boka er i et hendig veske-format som gjør at den passer godt på reise eller på nattbordet. Fellesnevneren for novellene er at de stort sett handler om unge mennesker og deres relasjoner. Samt at de handler om hverdagene - det som skjer oss alle. Den handler om enslige foreldre og mennesker som lever i fellesskap. Om deres tanker og refleksjoner over hverdagshendelser. I det store og hele handler de fleste fortellingene om møter mellom mennesker og fremmedhet, ensomhet og hverandre.

For det hadde skjedd med barnet hennes det som ikke skulle skje, som hun hadde lovet aldri skulle gjenta seg, å la barnet bli splittet, delt opp som en hytte, i mine og dine uker. Mens hun selv hadde hatt storesøsteren sin. De flyttet frem og tilbake sammen. Hjemme var å være sammen med henne. Kanskje det er derfor han sitter der foran TV-en. TV-programmene er blitt hjemme for ham. (s.164)

Morsomme, men ettertenksomme bøker

Veldig mange bøker har flere stemninger i seg. Jeg er spesielt glad i de bøkene som både er humoristiske, men også ettertenksomme. Det er liksom godt å le av hovedpersonene, men samtidig kunne kjenne seg igjen i dem. Jeg har i 2016 lest noen slike bøker, som jeg gjerne vil anbefale. Alle er utgitt på Tiden forlag i 2015. Det betyr at dette nok er bøker du finner lett tilgjengelig på biblioteket.

Ingrid Winters makeløse mismot

av Janne S. Drangsholt. Utgitt på Tiden forlag i 2015

Ingrid og Bjørnar har tre barn i barnehage- og småskolealder. De har «viktige, krevende» jobber og er fanget i den berømte tidsklemma. Ingrid er bokas hovedperson og jeg-forteller.

Hun er sliten og stresset – og ønsker seg et fredeligere liv, «snille» barn og et større hus slik at alle barna kan få hvert sitt soverom. Ingrid følger med på hvilke hus som selges på nettet, hun drømmer seg bort til en annen virkelighet – og en dag dukker drømmehuset opp. Men mannen hennes er ikke enig i at det er en god ide, dessuten er det altfor dyrt…. Men huset er kanskje det eneste de mangler for å bli virkelig lykkelige!

Romanen er lettlest, velskrevet og balanserer fint mellom humor og det litt såre. Det handler om det hjelpeløse mennesket (Ingrid) som tar noen dårlige valg og har litt for enkle løsninger på noen problemer som igjen fører til noen kinkige situasjoner. Mye er gjenkjennelig – og derfor blir det også morsomt – men samtidig litt sårt. Det handler jo om tilsynelatende oppegående helt normale mennesker, som tar noen snarveier i livet som ikke er like gjennomtenkt.

Romanen har mange morsomme episoder – som til sammen vekker noen spørsmål hos leserne. Hva er egentlig et lykkelig liv? Hva er et menneske? Og ikke minst: hva er et lykkelig menneske?

Gjøkungen
av Gjermund Gisvold utgitt på Tiden forlag i 2015

Hovedpersonen – jeg-fortelleren – Anton Dalgård – bor i en bygård med en del andre slitne folk. Han har en mørk fortid, en vond barndom bak seg – og etter hvert som fortellingen skrider fram avdekkes mer og mer av Antons virkelige jeg… Og av de andre personlighetene i blokka.

Vi blir kjent med Antons omgangskrets gjennom Anton: det er et afrikansk par, Monique fra Uganda, vaktmesteren som kona har reist fra og dattera har drukna, det er krøplingen Edvard som sitter i rullestol og skriver på en bok samt Frank som er opptatt av skytevåpen. Antons bror har en sentral rolle i historia – i tillegg til to misjonærdamer som stadig dukker opp og forstyrrer «harmonien» i blokka.

Da romanen starter er det september og ekstremt varmt – den klamme tilværelsen inntar også stemningen i boka, og hele historia blir svett og kvalm… Anton er som en gjøkunge, han vet å «karre» til seg – og han skjuler seg bak at «ting bare ble sånn». I starten virker Anton som et slags offer, men etter hvert blir leseren mer og mer oppmerksom på at han nok selv styrer mye av dette… Han tar for seg, han ljuger for å fremheve seg selv – gjerne på bekostning av andre. Og den hyggelige fortellinga om livet i blokka endrer på et tidspunkt karakter. Det blir guffent og kalkulert ekkelt… Og romanen avsluttes på julaften – og med at de to misjonærene som har kommet i tide og utide – nå bare går rett forbi oppgangen til Anton. Det er nok ikke lenger håp….

Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten

av Bjarne Arneson utgitt på Tiden forlag i 2015

Denne boka – er kanskje en roman eller kanskje ikke. Jeg er vant til romaner som hopper i tid (før – nå) eller steder, men denne hopper ut fra hvilke valg man tar, eller kunne tatt!

Denne boka – starter på side 5 med historien om veterinæren Amund Bråten og hans kjæreste Anja som snart skal bli foreldre. De bor i Amunds hybel, men med familieforøkelse er de nødt til å ta et valg. Valget mellom å flytte nordover for eventyrets skyld, og fordi jobbmulighetene for en relativt unge veterinær er bedre der - eller om de skal gjøre som Anjas foreldre håper å bygge seg et hus i hjørnet på deres tomt.

Løsningen for dem på dette vanskelige valget blir å kaste kron eller mynt. De er skjønt enige om at dette er en totalt uansvarlig måte å avgjøre et så stort spørsmål på, men det gjør jo ingen ting. Så tilfeldig kan valg være. Kron betyr at de flytter nordover, mens mynt betyr at de blir i Sør-Norge. Og så kommer det geniale:
Kron – les videre på s. 17
Mynt gå til s. 35

Slik er denne boka bygd opp! Hovedpersonene kommer noen veiskiller i fortellinga, og vi som leser må foreta et valg. Og man kan selvsagt hele tida gå tilbake og velge noe annet.

Denne boka er historien om de fjorten mest interessante livsløpene til enten Jørn eller Torgeir Bråten – som er det barnet som blir født enten nordpå eller sørpå. Og valgene fører deg hit og dit i boka, noe som gjør at du ikke vet om du er nærme starten eller slutten – eller hvor mye du har lest, eller hvor mye du har igjen…

Historiene er fulle av humor og samtidig mye artig kunnskap, men livsløpene ender også ganske dramatisk. Og noen ganger tenker jeg at jammen er det store forskjeller på hvordan det utarter seg ut fra et bittelite valg. Og slik er jo livet:)

Daglig foretar vi mange valg: skal jeg gå eller kjøre til butikken (noe som gjør at man treffer eller ikke treffer noen) – skal jeg trene eller ikke, skal jeg besøke noen, eller ikke… Og alle disse små og store valgene bringer oss videre i livet. Og i egne liv så vet vi jo ikke hva som ville skjedd om vi valgte annerledes. Men i denne romanen kan man gå tilbake og velge på nytt.

Dette er en bok om liv og død, men også om Stalin, utvikling av bananas (krysning av banan og ananas) og helium og en linerle som heter Skibladner Christian Radich.

Jeg aner ikke om jeg har lest hele boka, men alt jeg har lest har i allefall vært bra!

Leseåret 2016 er snart over

Leseåret 2016 er snart over og jeg har et behov for å formidle de bøkene jeg har lest - slik at andre også kan få glede av dem! Jeg kommer derfor til å publisere små smakebiter fra bøkene framover - både bøker jeg har lest og fra bøker jeg kommer til å lese.

Jeg leser ca 50 bøker i året så det er nok å ta av!
I 2016 er det disse jeg har lest hittil - og gitt personlige terningkast til.

Bildene er klippet ut fra Bokelskere.no hvor jeg har vært i 7 år og kan følges:)