Morsomme, men ettertenksomme bøker

Veldig mange bøker har flere stemninger i seg. Jeg er spesielt glad i de bøkene som både er humoristiske, men også ettertenksomme. Det er liksom godt å le av hovedpersonene, men samtidig kunne kjenne seg igjen i dem. Jeg har i 2016 lest noen slike bøker, som jeg gjerne vil anbefale. Alle er utgitt på Tiden forlag i 2015. Det betyr at dette nok er bøker du finner lett tilgjengelig på biblioteket.

Ingrid Winters makeløse mismot

av Janne S. Drangsholt. Utgitt på Tiden forlag i 2015

Ingrid og Bjørnar har tre barn i barnehage- og småskolealder. De har «viktige, krevende» jobber og er fanget i den berømte tidsklemma. Ingrid er bokas hovedperson og jeg-forteller.

Hun er sliten og stresset – og ønsker seg et fredeligere liv, «snille» barn og et større hus slik at alle barna kan få hvert sitt soverom. Ingrid følger med på hvilke hus som selges på nettet, hun drømmer seg bort til en annen virkelighet – og en dag dukker drømmehuset opp. Men mannen hennes er ikke enig i at det er en god ide, dessuten er det altfor dyrt…. Men huset er kanskje det eneste de mangler for å bli virkelig lykkelige!

Romanen er lettlest, velskrevet og balanserer fint mellom humor og det litt såre. Det handler om det hjelpeløse mennesket (Ingrid) som tar noen dårlige valg og har litt for enkle løsninger på noen problemer som igjen fører til noen kinkige situasjoner. Mye er gjenkjennelig – og derfor blir det også morsomt – men samtidig litt sårt. Det handler jo om tilsynelatende oppegående helt normale mennesker, som tar noen snarveier i livet som ikke er like gjennomtenkt.

Romanen har mange morsomme episoder – som til sammen vekker noen spørsmål hos leserne. Hva er egentlig et lykkelig liv? Hva er et menneske? Og ikke minst: hva er et lykkelig menneske?

Gjøkungen
av Gjermund Gisvold utgitt på Tiden forlag i 2015

Hovedpersonen – jeg-fortelleren – Anton Dalgård – bor i en bygård med en del andre slitne folk. Han har en mørk fortid, en vond barndom bak seg – og etter hvert som fortellingen skrider fram avdekkes mer og mer av Antons virkelige jeg… Og av de andre personlighetene i blokka.

Vi blir kjent med Antons omgangskrets gjennom Anton: det er et afrikansk par, Monique fra Uganda, vaktmesteren som kona har reist fra og dattera har drukna, det er krøplingen Edvard som sitter i rullestol og skriver på en bok samt Frank som er opptatt av skytevåpen. Antons bror har en sentral rolle i historia – i tillegg til to misjonærdamer som stadig dukker opp og forstyrrer «harmonien» i blokka.

Da romanen starter er det september og ekstremt varmt – den klamme tilværelsen inntar også stemningen i boka, og hele historia blir svett og kvalm… Anton er som en gjøkunge, han vet å «karre» til seg – og han skjuler seg bak at «ting bare ble sånn». I starten virker Anton som et slags offer, men etter hvert blir leseren mer og mer oppmerksom på at han nok selv styrer mye av dette… Han tar for seg, han ljuger for å fremheve seg selv – gjerne på bekostning av andre. Og den hyggelige fortellinga om livet i blokka endrer på et tidspunkt karakter. Det blir guffent og kalkulert ekkelt… Og romanen avsluttes på julaften – og med at de to misjonærene som har kommet i tide og utide – nå bare går rett forbi oppgangen til Anton. Det er nok ikke lenger håp….

Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten

av Bjarne Arneson utgitt på Tiden forlag i 2015

Denne boka – er kanskje en roman eller kanskje ikke. Jeg er vant til romaner som hopper i tid (før – nå) eller steder, men denne hopper ut fra hvilke valg man tar, eller kunne tatt!

Denne boka – starter på side 5 med historien om veterinæren Amund Bråten og hans kjæreste Anja som snart skal bli foreldre. De bor i Amunds hybel, men med familieforøkelse er de nødt til å ta et valg. Valget mellom å flytte nordover for eventyrets skyld, og fordi jobbmulighetene for en relativt unge veterinær er bedre der - eller om de skal gjøre som Anjas foreldre håper å bygge seg et hus i hjørnet på deres tomt.

Løsningen for dem på dette vanskelige valget blir å kaste kron eller mynt. De er skjønt enige om at dette er en totalt uansvarlig måte å avgjøre et så stort spørsmål på, men det gjør jo ingen ting. Så tilfeldig kan valg være. Kron betyr at de flytter nordover, mens mynt betyr at de blir i Sør-Norge. Og så kommer det geniale:
Kron – les videre på s. 17
Mynt gå til s. 35

Slik er denne boka bygd opp! Hovedpersonene kommer noen veiskiller i fortellinga, og vi som leser må foreta et valg. Og man kan selvsagt hele tida gå tilbake og velge noe annet.

Denne boka er historien om de fjorten mest interessante livsløpene til enten Jørn eller Torgeir Bråten – som er det barnet som blir født enten nordpå eller sørpå. Og valgene fører deg hit og dit i boka, noe som gjør at du ikke vet om du er nærme starten eller slutten – eller hvor mye du har lest, eller hvor mye du har igjen…

Historiene er fulle av humor og samtidig mye artig kunnskap, men livsløpene ender også ganske dramatisk. Og noen ganger tenker jeg at jammen er det store forskjeller på hvordan det utarter seg ut fra et bittelite valg. Og slik er jo livet:)

Daglig foretar vi mange valg: skal jeg gå eller kjøre til butikken (noe som gjør at man treffer eller ikke treffer noen) – skal jeg trene eller ikke, skal jeg besøke noen, eller ikke… Og alle disse små og store valgene bringer oss videre i livet. Og i egne liv så vet vi jo ikke hva som ville skjedd om vi valgte annerledes. Men i denne romanen kan man gå tilbake og velge på nytt.

Dette er en bok om liv og død, men også om Stalin, utvikling av bananas (krysning av banan og ananas) og helium og en linerle som heter Skibladner Christian Radich.

Jeg aner ikke om jeg har lest hele boka, men alt jeg har lest har i allefall vært bra!