Familieliv på godt og vondt - ispedd litt humor

Winter i verdens rikeste land

av Janne S. Drangsholt. Utgitt på Tiden forlag i 2016.

Dette er fortsettelsen av "Ingrid Winters makeløse mismot" som ble utgitt i 2015. Det er strengt tatt ikke nødvendig å lese bøkene i rekkefølge, men man får med seg noen flere poenger om man har gjort det. Den første boka har Henriette Steenstrup kjøpt filmrettighetene til, så trolig får vi møte Ingrid Winter på lerretet også etterhvert. Amazon crossing har dessuten kjøpt verdensrettighetene til boka så de har nå rettighet til å utgi boka på alle språk og i alle former i hele verden - bortsett fra i Norge. 

I "Winter i verdens rikeste land" møter vi Ingrid og familien når de nå har kommet godt i orden i nytt hus. Problemet er bare at huset trenger omfattende vedlikehold: taket er lekk og kledningen er råtten. Aller helst vil de bare ta seg et par ukers sommerferie i Italia, men de innser at alle pengene de har - og vel så det - trengs til å fikse huset. En dag flytter det en ny familie inn i nabohuset. De ser ut til å ha nok penger, de er sosiale og de virker som den lykkeligste og mest perfekte familien. I sterk kontrast til Winters. Familiene treffes raskt, og mens Ingrid er skeptisk, så blir Ingrids mann raskt sjarmert av både familien og husbondens effektivitet og kreativitet. Og det beste av alt: han kan bidra til at de selv kan fikse alt som trengs å fikses på huset. Dermed øyner de håp om at de kan få den etterlengtede ferien sin til sist. Men alt går ikke på skinner... Og det ene drar det andre med seg. Og kanskje topper det seg da disse to familiene drar til fjells - sammen med Ingrid Winters gamle far på slep - for å virkelig nyte det å være ute i norsk natur...

Denne romanen er full av humor og håpløse situasjoner, og det blir morsomt nettopp fordi mye er gjenkjennbart. Enten hos seg selv eller noen man kjenner. Romanen er lettlest - og jeg gleder meg allerede til bok nr 3.

Hålke

av Helene Uri. Utgitt på Gyldendal forlag i 2016.

Romanen tar for seg forholdet mellom Ebba og Karl som har vært gift i 46 år. De bor i blokkleilighet, er dårlig til beins og nå har det blitt hålkeføre ute som gjør at de er fanget i leiligheta. Fortellinga går over ei uke midt i januar – og det er Ebba som eier synsvinkelen. De første dagene går det relativt greit, de spiller Scrabble, ser på serier og følger med på det som skjer utenfor vinduet. Ebba er den utålmodige for hun vil ut og få luft, mens Karl holder henne igjen. Han bestemmer at ingen får gå ut før kommunen har strødd – og det lar vente på seg. Imens må de spise det de har – og etterhvert tar kaffen slutt.

Imens går livet sin vante gang her i leiligheta og Ebbas tanker og utsagn gir oss etterhvert innblikk i hvordan deres 46års samliv har vært. Og det har ikke vært noen dans på roser... Vi får som sagt alt gjennom Ebbas «øyne» og vi har derfor med en ikke nøytral forteller å gjøre. Og nettopp dette er kanskje det som gjør boka interessant. For hva er sant – og hva er avhengig av hvem som forteller? Vi eier jo egentlig bare vår egen sannhet – og virkeligheten blir jo alltid farget av den som lever i den..

I tillegg til at dette handler om et langt ekteskap, så handler det også om det å bli gamle sammen, det å bli litt mer hjelpeløs – og det å bli litt mer opptatt av historien – av alt som har skjedd.


"Ebbas tanker beveger seg bakover i tid. Som ung tenkte hun mest på fremtiden. Sånn er det vel med alle; på et tidspunkt legger man merke til at det er blitt mindre planer, men desto mer minner. Før farget forestillingen om fremtiden nåtiden, fortiden var noe man var ferdig med. Nå er det fortiden som smitter over på nåtiden. Fremtiden vil man helst ikke vite noe om." (side 159)