Menn forklarer meg ting

Menn forklarer meg ting

essaysamling av Rebecca Solnit. Utgitt på Pelikan forlag i 2016.

Originalt ble denne gitt ut i 2014, og den består av 9 essay skrevet fra 2008 og fram til 2014. Rebecca Solnit er historiker, forfatter, aktivist og har i over 20 år skrevet om dette. Hun har gitt ut 17 bøker om politikk, geografi, samfunnsliv, feminisme og håp. 

Mansplaining er et uttrykk som forbindes med Solnit. Mansplaining er sammen satt av "man" og "splaining" som kommer fra verbet "to explain" og betyr at noen forklarer noen noe - i betydningen å framheve sin egen fortreffelighet. Ofte er det menn som gjør dette ovenfor kvinner de selv tror har lite innsikt eller kompetanse. Solnits essay "Menn forklarer meg ting" er morsomt på overflaten, men har en alvorlig undertone. Hva er det som gjør at mange menn føler sterkt for å forklare særlig kvinner om ting, selv om kvinnene faktisk har mer kunnskap og kompetanse om feltet? Mange kvinner har nok opplevd å bli belært av menn - uten å ha bedt om det. Og uten å trenge det.

I de andre essayene i boka kommer Solnit med kraftig samfunnskritikk - og toucher innom alvorlige tema som voldtektskultur, Kassandra-syndromet, språkets makt og at kvinner alltid må leve i frykt for å bli utsatt for vold eller voldtekt. Som hun så presist sier:

“Yeah, we know not all men are rapists and murderers, are not abusers and misogynists, but all women are impacted by the men who are.” And that’s where the focus needs to be, because it has such a huge impact.“

(http://fuckyeahrebeccasolnit.tumblr.com/page/4)

I essayet "Bestemor edderkopp" viser Solnit hvordan kvinner gjennom tidene er usynliggjort av menn og i samfunnet forøvrig. Hvordan stamtavler tidligere bare oppga forfedrene og ikke formødrene, hvordan kvinner som gifter seg mistet sitt eget navn og ble "fru Arthur Nicolls" i stedenfor Charlotte Brontë...Hvordan samfunnet reagerer med sjokk på forslaget om at alle menn får portforbud på campusområdet til et universitet pga mange voldtekter av damer...Men det er ingen som syns det er feil at damer bør kle seg godt, holde seg inne på kveldstid eller kun gå ut to og to - fordi de skal unngå å bli voldtatt av disse mennene....

Essaysamlinga er sterk og setter fingeren på mye av holdningene i samfunnet vårt som virkelig ikke er bra. Og som det fortsatt vil ta mange, mange år å komme til livs...

Hvorfor er det slik at damer omtales som sladrekjerringer - eller at vi også sier at menn er sladrekjerringer? Barn og kvinner er ikke ikke mer disponert for å lyve enn menn? Men det er en fin måte å undertrykke oss på. Og ved å fortsette å bruke slike uttrykk er vi med på å føre dette videre. 

Og det er med på å gjøre at kvinner som uttaler seg offentlig eller tydelig - først blir "dømt" på om dette i det heletatt er noe vi skal lytte til fordi hun kan være en løgnaktig sladrekjerring...En mann "dømmes" dessverre ikke på samme måte.

Jeg blir opprørt på kvinners vegne - over hele verden - når jeg leser denne boka. Og jeg mener at alle burde dykke inn i den og lese ett essay eller tre. Det er viktig samfunnskritikk og den setter fingeren på viktige hendelser opp gjennom historien - som viser at vi tross alt er på tur framover. Bare så uendelig sakte....

Kvinnene er det evige temaet, hvilket har mye til felles med å være objekt, eller til og med underkastet. Til sammenlikning er det skrevet svært få artikler om hvorvidt menn er lykkelige eller hvorfor også deres ekteskap ryker eller hvor fine eller ikke-fine kroppene deres er, selv filmstjernekroppene. Det er det kjønnet som begår flest forbrytelser, særlig voldsforbrytelser, og de begår også flest selvmord. [...]Jeg tror fremtiden til noe vi ikke lenger kan kalle feminisme må innvolvere en mer inngående studie av mannen. Feminismen forsøkte og forsøker fortsatt å endre hele den menneskelige verden; mange menn er med på dette prosjektet, men det re på høy tid å ta en nærmere kikk på hvordan prosjektet gagner mannen, og på hvordan status qou er nedbrytende også for menn. Det bør også ses nærmere på de mennene som utfører mesteparten av volden, truslene, hatet - den frivillige politistyrkens opprørskontroll - og hele kulturen som oppmuntrer dem. [...] Voldtekter har alltid blitt fremstilt som isolerte enkelthendelser som skyldes avvik hos overgriperen (eller naturlig ukontrollerbare drifter, eller offerets adferd), fremfor et mønster der årsakene er kulturelt betinget. Uttrykket "voldtektskultur" har begynt å bre om seg.

 (s.120-121)