Romanen «Levende og døde» kom originalt ut i 2014, men er oversatt til norsk i
2017. På koreansk heter romanen noe sånt som «Gutten kommer», mens den på norsk
har fått tittelen «Levende og døde». Begge titlene passer godt.
Han Kang er født i Gwangju i Sør-Korea i 1970. Hun har studert koreansk litteratur, hun har skrevet
flere romaner og fått flere priser.
Våren 1980
var det opprør i Sør-Korea. Studenter og unge arbeidere protesterer mot landets
regime og Den 27. mai fant Gwangju-massakren sted. I Gwangju ble mennesker meid ned av hæren: de slås ihjæl, de skjæres
opp med bajonett, de skytes i filler. Mange tas til fange og tortureres på
måter som er så grusomme og utspekulerte at det nesten ikke er til å fatte. Umiddelbare
tall over døde varierte sterkt fra noen dusin til over 2000, men etter en
nærmere etterforskning utført av sivile myndigheter endte antall drepte på vel
200 og 850 skadde.
I «Levende og døde» fortelles denne historien. Flere unge mennesker
forteller sin opplevelse i du-form. Noe som drar leseren tett inn i
handlingen.
Dong-ho er 14 år. Han leter etter bestevennen blant de døde.
Han
finner ikke vennen sin. I stedet havner han som frivillig i arbeidet med å
sortere og stable likene i skolens gymsal. Det kommer stadig flere lik, og de
som vanskeligst lar seg identifisere plasseres for seg. Dong-ho skriver ned all
informasjon han kan om likene før kroppene går i oppløsning. Han vil gjerne
gjøre en innsats for at familiemedlemmer kan finne igjen sine døde.
Romanen er vakker og ekstremt brutal. Men ikke mer brutal enn virkeligheten. Det tar tid å lese boka fordi den lukter av råtne lik, jeg kjenner smerten av tortur og av sorg. Det er helt uforståelig hva mennesker kan gjøre mot hverandre.
Boka er viktig.
Den er viktig for å få kjennskap til hva som foregår i
andre land og hva andre mennesker gjennomlever. Det er en roman som skildrer
det som skjedde i virkeligheten 27.mai 1980 – og som fortsatt skjer, daglig,
mange steder i verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar